Eventyr

Det var en gang tre brødre. Disse tre brødrene het Kristian-Henrik, Vincent-Gustav og Preben Asketæssen. De var fra en svært velstående familie. Preben var den yngst av de tre brødrene og to storebrødrene hans var ofte veldig uhyggelig mot han. De tok fra han klærne hans og ga han vanlige olabukser og hvite t-skjorter som han måtte gå i, de tok waxen hans og byttet sololjen hans med maling. En dag når Kristian-Henrik hadde kommet hjem fortalte han brødrene om en samtale han hadde overhørt: "Om man klarer noen tester kan man vinne prinsessa og halve kongerike, i morgen har jeg tenkt å dra og prøve meg."

Morgen etter dro Kristian-Henrik ut for å prøve å vinne prinsessa.  Etter at han hadde gått en stund møtte han en åpen brunkremtube. Brunkremtuben ropte på hjelp: "Vær så snill og hjelp meg, kunne du lukket toppen min for meg?" Litt irritert svarte Kristian-Henrik: "Slutt å plag meg. Jeg må vinne prinsessa!" og han gikk forbi. Etter å ha gått enda en stund møtte han på en skitten Aston Martin. Aston Martinen spurte han: "Kan du våre så snill og vaske meg, eier min har forlatt meg her i ferien". Kristian-Henrik gadd ikke engang å svare, han spyttet bare på bilen og gikk videre. Bare et par 100 meter unna slottet sto en gammel dame og bøyde seg etter veska hennes, så så hun Kristian-Henrik og spurte han: "Kunne en ung kar som deg være så snill og plukke opp veska mi for meg?" Kristian-Henrik stoppet et sekund og så på den gamle skrøpelige damen, før han begynte å le og gikk videre. Da han kom til slottet ble han stoppet utenfor rommet hennes. Han ble fortalt at han måtte klare prøvelsen først. Han ble ført ut til en grisebinge og fortalt at han måtte overnatte der en natt. Han hadde ikke engang trent før, bare for å slippe svettelukten og ga opp før han engang hadde prøvd. Han gikk med hodet bøyd i skam tilbake hjem.

Etter at Kristian-Henrik hadde mislykkes var det Vincent-Gustav sin tur til å prøve seg. Etter at han hadde gått en stund møtte han en åpen brunkremtube. Brunkremtuben ropte på hjelp: "All brunkremen renner ut, kan du være så snill å lukke lokket mitt?" Vincent-Gustav ignorerte Brunkremtuben og sparket den bare bort mens han gikk videre. Etter at han hadde gått enda en stund møtte han en Aston Martin. Bilen spurte svært pent om Vincent-Gustav  kunne vaske den siden den var så skitten. Vincent-Gustav bare gikk videre.  Da han nærmet seg slottet møtte han den gamle damen som strakte seg mot bakken etter veska si. Hun spurte også om hjelp, men han dyttet henne overende og gikk videre. Da han kom inn på slottet ble han ført til grisebingen. Han prøvde seg og i 7 minutter. Etter denne ikke overbevisende forestillingen kunne ikke kongen gjøre annet enn å riste på hodet. Vincent-Gustav måtte også traske den lange veien hjem uten noe å skryte av.

Preben Asketæssen var den siste som skulle prøve å vinne prinsessa og halve kongeriket. Preben tok seg god tid og stresset ikke. Etter at han hadde trasket langt og lengre enn langt kom han til brunkremtuben. Og brunkremtuben spurte han: "kunne du være så snill å lukke lokket mitt?" Og Preben svarte: "selvsagt kan jeg det". Han bøyde seg ned, plukket opp tuben, og lukket den. Brunkremtuben takket og Preben gikk videre. Etter enda en stund møtte han bilen. Aston Martinen var desperat nå: "Kan du være så snill å hjelpe meg?" bilen var svært opprørt. "Jeg har egentlig ikke så god tid, men la gå" svarte Asketæssen. Han tok seg tid til å vaske bilen ordentlig. Som takk kjørte bilen han et stykke på vei, og nå hadde plutselig Asketæssen god tid før han kl.6 skulle hjem og spise middag. Når han nesten hadde kommet til slottet møtte han på den gamle damen som strevde med å plukke opp vesken sin. På veien forbi plukket Asketæssen opp veska uten at hun engang trengte å spørre. "Tusen takk unge mann, jeg har ikke mye å gi som takk, men du får få denne, den kan komme godt med" sa hun og ga han en parfymeflaske. Preben bukket og gikk videre. Han viste ikke hva han skulle trenge parfymen til, men beholdt den allikevel. Da han kom til slottet ble han stoppet og ført til grisebingen. Han hadde aldri vært med på noe lignende men tenkte at han måtte prøve seg. Han gikk inn og klarte seg mye bedre enn de to brødrene hans, men han merket at han kom til å slite. Allerede etter tre timer merket han at han begynte å få problemer. Så tenkte han på parfymen han hadde fått fra den gamle damen. Han tok den fram og sprayet den ut i lufta. Plutselig ble det mye bedre. Han klarte de resterende timene uten problemer, og endte opp med å forbløffe alle og enhver. Han vant halve kongeriket og tok med seg prinsessa hjem til middag. Han flyttet inn i slottet med prinsessa og de levde lykkelig i alle sine dager.

Folkeviser

Folkeviser


Norske folkeviser regnes som de visene som er stort utbredt i landet. Folkevisene karakteriseres av at de har blitt muntlig gjenfortalt gjennom flere generasjoner og at det finnes mange varianter av samme historie. Forskjellen mellom de forskjellige variantene av samme vise omfatter gjerne personlige og lokale tillegg til historien. Folkeviser har anonyme forfattere og vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som lagde dem først. Vi vet, som sagt, ikke hvem som lagde de, men Asbjørnsen og Moe dro rundt omkring i landet og samlet de folkevisene og folkeeventyrene de fant. Moe var den som var mest interessert i folkeviser.

I visene er det rim og rytme. Ofte, om ikke alltid er det enderim. Vi kjenner omtrent 200 foleviser fra middelaldertiden i Norge. De omfatter ridderviser, kjempeviser, skjemteviser, historiske viser, naturmytiske viser og legendeviser.

En av de mest kjente folkevisene er "Villemann og Magnhild", vi vet om omtrent 96 forskjellige varianter av denne. Den kan gå under ridderviser og naturmytisk. Den handler om Villemann og Magnhild, og deres kjærlighet. Magnhild vet at hun kommer til å falle ut i elven og drukne, men Villemann gjør alt han kan for å redde henne.