Islending sagaene antar man at ble skrevet ned mellom årene 1200 og 1350, men handlingen i historiene tar sted i vikingtiden. Hvor vidt vi kan stole på disse er dermed omdiskutert, men det er den beste kilden vi har til å vite hvordan livet var tidligere. Sagaene ble muntlig gjenfortalt i flere generasjoner før de ble nedskrevet. 

De islandske ættesagaene er en helt spesiell sjanger. Historien følger en kronologisk rekkefølge med tanke på handlingene. Det er en konflikt som alltid må få en avslutning, og spenningen bygger seg oppover mot et klimaks før den så faller. Ættesagaene begynner alltid med å fortelle om ætten til hovedpersonene. Det skildres ikke mange følelser i sagaene, et unntak er skaldene. Skaldene lager sanger og viser om personer av status og konger. Noe man merker om man leser sagaene er at uttrykket: «Show, don’t tell» gjelder, det vil si at de satte vekt på indirekte beskrivelser, og at man på denne måten heller beskrev uttrykket til en person enn og faktisk si hvordan det var. Dette er viktig også i moderne litteratur, og det er en av likhetene mellom sagaene og moderne litteratur.
Troen kommer også til syne i ættesagaene. Det var norrøn mytologi som dominert i store perioder av da sagaene ble skrevet, men man ser at mot slutten av sagaene kommer kristendommen mer og mer til syne.

De islandske ættesagaene er en viktig del av den nordiske kulturen, og viser kanskje noe om hvordan mennesker i Nord-Europa levde for 1000 år siden. De islandske ættesagaene er norrøn litteraturs viktigste bidrag til verdenslitteraturen.

Shantaram

Boken:

Shantaram er en roman som ble utgitt 2003 i USA, og den norske oversettelsen ble utgitt i 2008. Mange av hendelsen har skjedd i virkeligheten. Det gjør boka enda mer underholdende. Shantaram handler om en manns, forfatteren Gregory David Roberts, egne historier om livet sitt. Boka inneholder alt: action, kjærlighet, drama og har også noen ironsike og humoristiske innslag. Det er historien om hvordan Roberts kom til India, hvordan han fant seg til rette, hvordan maktspillet i en av verdens største byer er, og hvordan en Australier på rømmen overlever i et helt nytt samfunn. Han møter mange mennesker; Prabakar, en kortvokst, smilende inder som hjelper han med å overleve helt siden han først kom til India. Han møter også Karla, en kvinne som han straks forelsker seg, og som er sentral for fortsettelsen av historien. Roberts, eller Lindsay, som det står på han flaske pass, møter mange utfordringer som han kommer seg gjennom med god hjelp fra venner og gjennom erfaring.
Boken er relativt lettlest til tross for at den er ganske lang. Roberts har skrevet boka i førsteperson. Jeg synes han skriver veldig bra, og får uttrykt følelser og beskrivelser veldig godt. Det er veldig enkelt å se for seg hvordan steder og personer er og hvordan de oppfører seg.



Forfatteren:


Shantaram ble skrevet av Gregory David Roberts. Roberts ble født i Melbourne, Australia i 1952. Han hadde en datter, men da han mistet foreldreretten til dattera, ble han avhengig av heroin, og endte til slutt opp med å begå væpnede ran. Han ble omtalt som "the gentleman bandit" ettersom han kun ranet banker eller steder som hadde god nok forsikring, og siden han alltid sa "takk" og "vær så snill" under ranene. Til slutt, i 1978, ble han tatt, og fengslet. Roberts ble dømt til fengselsstraff, men rømte i fult dagslys i 1980. Dette resulterte i at han fort ble Australias mest ettersøkte mann, og han ble nødt til å forlate familie og venner, for å rømme til New Zealand. Han ble etterfulgt i New Zealand også, og rømte fra varetekt to ganger.I 1982 klarte han å komme seg til India, hvor han bodde i flere år, før han ble tatt i Tyskland for heroinsmugling. han måtte sone i et år, før han ble sendt til Australia hvor han måtte sone ytterligere 6 år. I løpet av denne tiden skrev han boken: Shantaram. Han gjorde den ferdig fem år etter han ble løslatt i 1997, og han solgte rettighetene til boka, i USA, i 2002, hvor den ble gitt ut for salg året etter.



Jeg synes boken var ganske god, den er fengende, godt skrevet og samtidig relativt lettlest. Dette gjør den til en underholdende bok, og i tillegg til at den har mange temaer som er godt flettet sammen, har den noen filosofiske trekk. Hovedpersonen havner stadig vekk i diskusjoner som angår kompliserte spørsmål om livet. Mye av det som blir sagt i disse diskusjonene er både interessante og relevante for nåtiden.

Særtrekk, norrønt og moderne norsk språk

Særtrekk ved norrønt språk.
Kasusspråk: Bøyningsendelser bestemmer hvilken funksjon setningsleddet har. 
Bokstaver: ð/đ œ ƿ ǫ

Lydbilde: Aksent: á é í ó ý ú (ø)

Særtrekk moderne norsk:

SVO-språk: fast ordstilling. Setningsleddenes funksjon bestemmes av hvor de er plassert i setningen.

V2-regelen: verbalet kommer alltid på 2. plass i setningen.

Kort vokal i moderne norsk: mat-matt