1. Hvilke tre kjennetegn karakteriserer den romantiske diktningen?

 - Natur og religion, nasjonalisme og at dikteren var et geni

2. Hvilke litterære sjangrer dominerte i romantikken?

 Lyrikken dominerte spesielt i romantikken

3. Nevn (minst) tre sentrale europeiske diktere innen romantikken.

 Johan Wolfang von Gouthe, Thomas Carlyle, Henrik Wergeland, Johann Gottfred von Herder og Walter Scott.

4. Forklar med egne ord det synet på diktingen som kommer frem i "Digtets Aand" av Johan Sebastian Welhaven (se Spenn 2 side 99).

 Synet som kommer fra i "Digtets Aand" viser noe om at det "uudsigelige" er noe som ikke kan beskrives direkte, men kanskje kan beskrives indirekte. Dette fører oss tilbake til romantikken sin dualistiske virkelighetsoppfatning.

5. Hvorfor kalles Johan Sebastian Welhaven en klassisistisk romantiker?

 Han ble oppfattet som en klassisistisk romantiker siden han hadde strenge formkrav, han var opptatt av dikteren som kunster måtte følge regler. Han mente dikt skulle ha fast strofeform og idealet var en behersket bruk av språklige bilder.

6. Hva slags syn hadde Welhaven på naturen?

 Han mente at naturen hadde en slags mystisk herlighet, som ikke kunne oppfattes ved sunn fornuft, men som man kan ane eller fornemme. Han mente at mennesket hadde en god egenskap i å komme i tett kontakt med naturen.

7. Hvorfor mente Welhaven at minner var spesielt velegnet som motiv i diktningen?

 Han mente minner var velegnet siden de var bearbeidet over flere år, ikke bare skrevet spontant ned på et papir. Han mente at minnene var mer egnet til å skrive behersket og gjennomtenkt.

8. Hva karakteriserer bildespråket til Welhaven?

 Bildespråket til Welhaven bar preg av at han selv mente at han hadde det fornuftige og avbalanserte som ideal. Han var opptatt av stroferim og rytme. Han brukte ofte stoff fra andre evner til å skrive om et evne, noe som etter hvert gjorde at han plasseres som en av de nasjonalromantiske dikterne.

9. Hva slags dikt er "Det omvendte Bæger", og hva handler det om?

 "Det omvendte Bæger" er et episk-lyrisk dikt, og handler om ridderen Hr. Gilbert som står ved graven til sin døde kone og sørger.

10. Hva slags dikt er "Det tornede Træ", og hva handler det om?

 Det er et alogori, og handler om livet til Welhaven.

11. Hva karakteriserer Henrik Wergeland som dikter?

 Det som karakteriserer Henrik Wergeland som dikter er at han skrev ekspansjonslyrikk, altså at han forsøker å sprenge grenser - noe som gjør at den bryter med de tradisjonelle sjangerkonvensjonene og reglene. "kunstnerisk frihet" er et nøkkelord når det er snak om Wergeland. Han mente at han som dikter hadde rett til å være herre over egen dikting, som gjorde at han hadde friheten til å lage egne regler og ikke bry seg ved det tradisjonelle.

12. Hva karakteriserer Henrik Wergeland som opplysningsmann?

 Som opplysningsmann mente han at opplysning og frihet gikk hånd i hånd. Han mente at fler skulle ta del i det politiske spill, også lavere klasser, men da måtte de få tilstrekkelig kunnskap, samt kvitte seg med gammel overtro. Han var imot danskene i Norge, men ville gjerne at jøder skulle ha avgang. Han sympatiserte med patriotene og var imot intelligenspartiet.

13. Hva karakteriserer Henrik Wergeland som samfunnsdebattant?

 Som samfunnsdebattant var han veldig for det norske, og fornorsket gjerne danskene sitt skriftspråk i diktingen sin. Han hadde sine strider med Welhaven, som mente at kun de intelligente skulle ha politisk makt i Norge.

14. Hvorfor kaller vi Wergeland for en "ekspansjonslyriker"?

 Vi kaller Wergeland for en ekspansjonslyrikker siden han sprengte grenser og mente at han selv hadde rett til å skape sine egne retningslinjer innenfor diktingen sin.

15. Hva karakteriserer bildespråket til Wergeland?

 Bildespråket til Wergeland tok form av motiver som gjerne var ganske eksotiske, som blant annet fenomener som indianere og fjellandskap.

16. Hvem var Stella?

 Stella var det Wergeland kalte kvinne-diktene sine. Stella betyr stjerne på latin. Diktjeg-et søker fysisk og og åndelig kjærlighet hos Stella

17. Hva regnes som hovedverket til Wergeland, og hva handler det om?

 Wergeland sitt lyriske hovedverk heter Skabelsen, Mennesket og Messias (1829). Dette er et eksempel på ekspansjonslyrikk, der han prøver å forklare hvordan universet ble skapt.

18. Hva slags dikt er «Til en Gran», og hva handler det om?

 Til en Gran handler om et tre som står sørgende og bortglemt i naturen. Dette diktet er ofte brukt som et eksempel på et dikt i disharmoni

19. Hva slags dikt er «Til Foraaret», og hva handler det om?

 Diktet Til Foraaret er en hyllest til våren, men samtidig en bønn om hjelp. Dette er et dikt han skrev på dødsleiet. Dette er et Stelladikt, siden han viser en kjærlighet til livet.

20. Hva slags tekst er "Dovenskab i Regnveir", og hva handler den om?

Dovenskab i Regnveir er et dikt som handler om latskap blant arbeidere, og kan også være et lite stikk i siden til Wergeland sine politiske motstandere. I teksten «Dovenskap i regnvær» prøver Wergeland på en indirekte måte å opplyse folket om hvordan de med enkle grep kan øke levestandarden sin. Dette diktet er kanskje et moderne prosjekt, skrevet i romantikken

Henrik Wergeland var sammen med Johan Sebastian Welhaven de to store navnene innenfor norsk litteratur i perioden mellom 1830 og 1850.Wergeland og Welhaven to var to veldig forskjellige diktere. Wergeland ble kalt «venstreromantikeren» mens Welhaven var høyreromantikeren, og i tillegg til å ha veldig forskjellige syn på diktningen, hadde de også et helt forskjellig syn på politikk, diktning, og Norges framtid. Personligheten deres var to helt forskjellige, Wergeland var utadvendt og voldsom, mens Welhaven var innadvendt og sårbar, men de hadde likevel mange personlig forhold felles:

Begge kom fra en embetsmannfamilier.

De hadde en prest som far.

De studerte teologi på skolen og de hadde samme type omgangskrets som besto av en liten gruppe med kulturinteresserte i Kristiania.

Begge var klare romantiske diktere og de mente begge at det var et spesielt slektskaps forhold mellom et menneskene og den guddommelige naturen.

De hadde begge meninger og tanker om Norges storhetstid og de vill begge arbeide for å fremme den.

De elsket sagatiden og sagalitteraturen og de forstå sammenhengen mellom den og bondekulturen på 1800 tallet.

Romantikken er en litterær periode som oppsto i England og Tyskland rundt 1800 og varte frem til 1830. Romantikken som det meste annet kom senere til Norge enn til andre land og kom ikke til Norge før i 1830 og varte from til 1870. Romantikken kjennetegnes ved at dikteren opphøyes som et geni. Ikke alle kunne skrive den nye litteraturen og den ble mer enn bar en måte å formidle et budskap på. Videre kjennetegnes den også ved at det ble skrevet mye om naturen. Naturen bruktes som en tilnærmelse til Gud og det store, og religionen, som var en viktig del i romantikken, kom til syne gjennom naturen. Nasjonalismen sto også sentralt i romantikken.