Det moderne prosjekt

De sentrale ideene i det moderne prosjektet er sterkt representert idag. Særlig i den vestlige delen av verden kan mange av ideene virke å være integrert i samfunnet. Det er stemmerett og ytringsfrihet for alle, kvinner har opplevd brå frigjøring som i stor grad har resultert i tilnærmet reell likestilling, og frykten for at uopplyste masser skulle føre samfunnet ut i kaos, har blitt latterliggjort. Økonomisk fremgang, til tross for små tilbakefall, og sosiale velferdsgoder har gitt borgerne høy levestandard og økonomisk frihet. Utdanningsnivået som helhet har aldri vært høyere. Med denne utviklingen kommer bedre innsikt og grunnlag for rasjonelle beslutninger basert på vitenskaplige funn har ført til kloke valg. Fordommer er på tilbakegang på mange områder, og toleransenivået har steget. Det betyr selvsagt ikke at verden har blitt et utopia, men i et 50 eller 100-årsperspektiv må man si at fremgangen har vært stor.

Men undertrykkelse, forfølgelse, frykt, motsetninger og diskiminering eksisterer fremdeles i altfor stor grad i flere deler av verden. Fattigdom, manglende industrialisering, politisk forfølgelse, vilkårlig styring, religiøs fundamentalisme og ekstremisme av mange slag bidrar til en negativ utvikling i tilegg til å påføre mennesker stor skade, der frihet, fremskritt og fornuft er sentrale verdier. Grunnideene i det moderne prosjektet er høyst aktuelle, også i andre deler av verden enn den vestlige. Man ser oppløftende tegn til at samfunn i den tredje verden begynner å legge disse verdiene til grunn for sin samfunnsbygging. Diktaturene er på vei tilbake, og selv om det er lenge til man har nådd målene, går utviklingen i riktig retning. Hele verdenssamfunnet søker en fremtid der nettopp prinsippene frihet, fornuft og fremskritt er basis i samfunnsstrukturen og i forholdet mellom medmennesker.

Realismen og nyrealismen

1800 tallet var et århundret som var svært sterkt preget av forandringer og det såkalte moderne samfunnet begynner å få fotfeste. Oppstandelsen til realismen kommer med opplysningstidens ideologiske tanker om menneskets fornuft, frihet fremskritt og opplysning. Det oppstår flere nye samfunnsproblemer, som til nå hadde vært ukjent for folket. Blant disse var kvinners rettigheter. Men til tross for disse "problemene", så ga det forfatterne nye utfordringer.
Alexander Kielland (1849-1906) var en av de kjente, norske forfatterne under realismen. Han regnes også som en av de fire store. Han tar for seg samfunnsspørsmål som; klasseskille, undertrykking, makt, skolesystemet og kirkens missbruk av sin posisjon i samfunnet. Han skrev romanen "Gift" hvor han tar for seg, og på mange punkter kritiserer, skolesystemet og konfirmasjonen. På 1800-tallet var de bare de rike som hadde råd til dette, mens de svakeste i samfunnet ble satt til side. En annen ting var måten skolen fungerte, dette var også noe av det sentrale Kielland tok opp; barna ble satt til å pugge og pugge og pugge, mer eller mindre uten mål og mening. Det hadde ingen sammenheng med kunnskapen som skulle frem.  Andre kjente forfatter er Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), han skrev "Faderen".

1900 tallet var også et århundre med forandring. Denne perioden ble kalt nyrealismen. Etter en tydelig dominans i nyromatikken, ble samfunnsproblemene bli en sentral faktor i litteraturen igjen. Men det var nå en annen måte å skildre disse problemene på enn hvordan de klassiske realistene gjorde. Middelklassen dominerte ikke litteraturen lengre, men nå var det den nye arbeiderklassen. De moralske problemene ble stående sentralt.
Begynnelsen av 1900 tallet døde flere av de største forfatterne ut, blant disse; Bjørnson, Lie og Ibsen, men selv om tapet av disse var sørgelig, ga det plass til nye store forfattere. Knud Knudsen var en av dem og hans møte mellom gammelt og nytt, og sosiale og folkelige skildringer.
 Andreas Haukeland var også en av nyrealismens viktige pionerer, men han var mer innenfor diktning. Han kastet lys over de samfunnsklassene som en gang var tause. Han hadde hatt en vanskelig barndom og ungdom og skildret de miljøene gjennom diktningen.

Typisk norsk

På begynnelsen av 1900-tallet hadde Norge et skriftspråk som var tilnærmet lik dansk. Nasjonalfølelsen blomstret etter løsrivelsen fra unionen med Sverige. Nordmenn krevet et eget norsk skriftspråk som skulle reflektere deres identitet. Det var to retninger som stod mot hverandre; riksmål og landsmål. Disse ble senere omdøpt til henholdsvis; bokmål og nynorsk. Språkstriden raste.
De fleste mente nok at landsmålet var det "norskeste" av målformene og mange mente at riksmålet måtte fornorskes. Begge målformene måtte ofre litt og det ble inngått flere kompromisser opp gjennom årene, men ingen av målformene var villige til å gi opp alt. Folket var delt.

Etter krigen skulle man tro at nynorsken ville styrke seg som et resultat av at nasjonalfølelsen blomstret igjen. Likevel tok det ikke så av, noe av grunnen til dette kan komme av at mange flyttet inn til byene etter krigen og tok til seg "by-språket", typisk for språket i byene var at de lå nærmere bokmål enn de lå nynorsk.

Argumentene for nynorsk opp gjennom årene var at det bygget på de urnordiske bygde-språkene, og at det var viktig å ta vare på de typisk norske dialektene. Riksmål på sin side argumenterte for at denne målformen allerede var sterkt utbredt over landet og at folk flest var mer vant til denne målformen.

Anbefales eller slaktes

Cirque du soleil er et kanadisk underholdningsselskap som fremfører en rekke forestillinger rundt omkring i verden. Cirque du soleil ble grunnlagt i 1984 av to tidligere gateartister: Guy Laliberté og Gilles Ste-Croix. De har hovedkontor i Quebec, Canada. Blant showene deres er "Ká". Dette showet blir vist i Las Vegas i hotellet "MGM Grand". Ká forteller historien om eventyrene til to tvillinger. Mange av bevegelsene bygger på forskjellige kampsporter og det er mye bevegelse og handlinger. I motsetning til andre show fra Cirque du soleil har denne forestillingen enn mer konkret handling og det litt enklere å følge med på hva som faktisk skjer.

Forestillingen er full av fart og stunts. Man blir rett og slett forbløffet over hvordan alt er gjennomført. De benytter seg blant annet av en stor scene som beveger seg og til grader står 90 grader mot underlaget. Det er en fantastisk opplevelse og hvis du noen gang er i Las Vegas så anbefaler jeg på det sterkeste at du drar og ser den. Du vil ikke angre!

Terningkast: 6

Modernisme

Modernisme er en kulturell bevegelse som har opphav i de store endringene på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, men har røtter helt tilbake til renessansen. Den innebærer mange radikale endringer innenfor områder som, blant annet, musikk, kunst, arkitektur, kunsthåndverk og litteratur. Menneskers egenskap til å skape, forbedre og endre ved hjelp av naturvitenskapelig kunnskaper ligger sentralt i modernitetens tankegang. Den ønsket å utforske hvilke forhold som bremset utviklingen og finne nye og og mer effektive måter å løse de samme problemene eller oppnå de samme resultatene på. Moderniteten omfavnet nåtiden, forandringen og fremskrittet, og brøt med mange av datidens akademiske og historiske konvensjoner.

"Point of no return"

Film er en relativt nye metode å formidle en historie på. Likevel ser man ser klare linjer mellom film og oldtidens greske drama, og ikke bare gjennom at det er dramatisering, men også gjennom strukturen. Blant de mest brukte og best fungerende måtene å dele opp fortellingen på er nemlig den "tredelte" struktur. Den tredelte struktur er, naturlig nok, delt i tre deler, hvor man har en første akt som skal være ca. 25% hvor konflikten skal bli presentert. På slutten av første akt skal det være et vendepunkt som viser hvilken retning fortellingen tar. I andre akt utvikler fortellingen seg. I slutten av andre  akt, som skal være omtrent 50%, kommer vi til det berømte "point of no return"
dette punktet skal vise den endelig veien mot "mål" og fortellingens retning er ganske klar. I tredje akt, som består av de siste 25% skal konflikten løses opp. Dette er altså en måte å sette opp filmen på.

Jean-Luc Godard

Jean-Luc Godard(født: 1930) var en sveitsiske-fransk filmregissør. Han blir ofte forbundet med "Nouvelle Vague" og ofte også regnet som en av de mest betydningsfulle innenfor denne retningen. Blant hans mest kjente verk er "Til siste åndedrag". Han har uttalt at en film trenger en begynnelse, en midt-del og en avslutning, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Dette er jo interessant, og kanskje ikke noe man tenker så mye over til vanlig, men når man tenker gjennom det så er det noen typer filmer som går igjen. Blant disse er typiske "film noir" hvor man kanskje møter en detektiv midt i etterforskningen, før man senere for se flashbacks, eller tilbakeblikk, av hva som ledet opp til denne etterforskningen. andre typer filmer er krigsfilmer, hvor man for eksempel kan komme rett inn i krigshandlingene. Dette med tilbakeblikk tror jeg har mye å gjøre med et annet prinsipp innen filmlaging; man sier at første akt skal være omtrent 25%, men i realiteten har man ikke 25% av filmen for å fange publikums interesse, man snakker heller om rundt 5-6 minutter før

Man har ikke lang tid før man mister publikum

du har mistet ditt publikum. Disse minuttene er derfor blant de desidert mest kritiske minuttene, og en måte å få publikums interessert kan da være å starte midt i handlingen og spenningen.

Jean-Luc Godard har også sagt noe slik som: "Alt du trenger til en film, er en pistol og en kvinne" og dette er noe vi ser om og om igjen; det blir produsert MYE film som er bygget rundt dette: fart, spenning, skyting og kvinner(ofte leddkledde). Film og drama har kanskje ikke endret seg så mye som man kunne tro, spesielt når det gjelder grunnideene i fortellingene, men den har jo definitivt utviklet seg, spesielt når det gjelder spesialeffekter, manus, fremstillingsmetode, overfladiske tema og regissering, og er fortsatt i utvikling den dag idag.

Mange filmer er basert på skjønnlitterær litteratur så det er begrenset hvor stor forskjell det kan være på de to, men det er en del praktiske forskjeller: Man sier at et bilde kan si mer enn tusen ord, og på sånn typiske overfladisk detaljer er det antageligvis lettere gjennom film, spesielt med tanke på hvor langt man har kommet innenfor spesialeffekter, men i film er det likevel noen begrensninger, det er en grense for hvor lang tid du faktisk kan legge inn i en enkelt film: en sammenhengende film på 10 timer hadde kanskje ikke blitt like populær, men dette kan løses ved å dele opp filmen i flere deler, så dette finnes det en grei løsning på. Andre ting er at det kan være vanskelig å fremstille rollefigurers tanker og refleksjoner på en naturlig måte. Dette siste er mye greiere i bok hvor du kan skrive de i historien uten at det virker veldig kunstig. Også er det selvfølgelig økonomiske forskjeller. Det er mye dyrere og krever en mye større økonomisk dekning for å gjennomføre et film prosjekt enn det det kreves for en bokutgivelse, selv om man gjerne vil ha et forlag for å hjelpe med utgivelsen.

Logg:

I den siste tiden har vi jobbet med et skjønnlitterært program. Vi tok for oss temaet "fordommer".

Vi gikk litt frem og tilbake på tekstutvalget vårt, blant annet  lånte vi to bøker på biblioteket men bestemte for å bruke noen andre tekster. Vi vurderte også "I Have a Dream" , men kunne ikke bruke den fordi det var en tale og ikke et publisert skjønnlitterært verk. Tilslutt endte vi på de tre tekstene vi endte på. Vi bestemte oss fort for å fremføre vårt program med video og alle var innstilt på å gjøre det på en god måte samtidig som vi tillot oss litt rom for spøk og moro.

Vi jobbet i fellesskap med videoene, men individuelt med analysene og sammenlikningen.

Det var et interessant og morsomt prosjekt og jeg føler at vi fikk et godt utbytte av det.