Realismen og nyrealismen

1800 tallet var et århundret som var svært sterkt preget av forandringer og det såkalte moderne samfunnet begynner å få fotfeste. Oppstandelsen til realismen kommer med opplysningstidens ideologiske tanker om menneskets fornuft, frihet fremskritt og opplysning. Det oppstår flere nye samfunnsproblemer, som til nå hadde vært ukjent for folket. Blant disse var kvinners rettigheter. Men til tross for disse "problemene", så ga det forfatterne nye utfordringer.
Alexander Kielland (1849-1906) var en av de kjente, norske forfatterne under realismen. Han regnes også som en av de fire store. Han tar for seg samfunnsspørsmål som; klasseskille, undertrykking, makt, skolesystemet og kirkens missbruk av sin posisjon i samfunnet. Han skrev romanen "Gift" hvor han tar for seg, og på mange punkter kritiserer, skolesystemet og konfirmasjonen. På 1800-tallet var de bare de rike som hadde råd til dette, mens de svakeste i samfunnet ble satt til side. En annen ting var måten skolen fungerte, dette var også noe av det sentrale Kielland tok opp; barna ble satt til å pugge og pugge og pugge, mer eller mindre uten mål og mening. Det hadde ingen sammenheng med kunnskapen som skulle frem.  Andre kjente forfatter er Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), han skrev "Faderen".

1900 tallet var også et århundre med forandring. Denne perioden ble kalt nyrealismen. Etter en tydelig dominans i nyromatikken, ble samfunnsproblemene bli en sentral faktor i litteraturen igjen. Men det var nå en annen måte å skildre disse problemene på enn hvordan de klassiske realistene gjorde. Middelklassen dominerte ikke litteraturen lengre, men nå var det den nye arbeiderklassen. De moralske problemene ble stående sentralt.
Begynnelsen av 1900 tallet døde flere av de største forfatterne ut, blant disse; Bjørnson, Lie og Ibsen, men selv om tapet av disse var sørgelig, ga det plass til nye store forfattere. Knud Knudsen var en av dem og hans møte mellom gammelt og nytt, og sosiale og folkelige skildringer.
 Andreas Haukeland var også en av nyrealismens viktige pionerer, men han var mer innenfor diktning. Han kastet lys over de samfunnsklassene som en gang var tause. Han hadde hatt en vanskelig barndom og ungdom og skildret de miljøene gjennom diktningen.